Foto: fra åpne kilder
Øst-Asias grasiøse, buede tak er ikke bare et estetisk valg, men en bevisst ingeniørstrategi
Østasiatisk arkitektur vekker umiddelbart oppmerksomhet med sine uvanlige tak: Det er disse som skiller kinesiske palasser, japanske templer og koreanske pagoder fra europeiske bygninger. Takene deres er vanligvis ikke bare skrånende, men grasiøst buede, med opphøyde kanter – noe som virker kontraintuitivt for oss.
Dette er imidlertid ikke bare et vakkert element, men en refleksjon av historien, klimaet, teknologien og kulturen som har påvirket arkitekturen i Østen i århundrer. La oss forstå hvorfor asiater har buede tak og hvilke fordeler de har.
Hvorfor kinesiske pagoder har buede tak – en teknologihistorie
Buede tak dukket opp i Asia for lenge siden. I Kina dukket denne formen opp for et par tusen år siden, da trekonstruksjon nettopp var i utvikling.
På den tiden la folk stor vekt på to faktorer: religiøs symbolikk og beskyttelse mot tøffe klimatiske forhold.
Man trodde at de opphøyde takkantene forbandt huset med himmelen og åndene, og beskyttet det mot onde krefter. Kineserne trodde at demoner bare beveget seg i en rett linje og ikke kunne snu. Derfor ble bygninger ofte utformet med bisarre former og sammenfiltrede korridorer, slik at all slags ondskap skulle krasje inn i hjørnene og ikke kunne komme inn
En annen, og kanskje viktigere grunn til at kineserne har buede tak, var at tradisjonell kinesisk og japansk arkitektur ikke krevde spiker i konstruksjonen, og derfor ble bygningene utformet deretter. I stedet for spiker eller betong brukte håndverkerne intrikate skjøter, stender, spor, kiler og trebraketter.
Disse elementene forbandt bjelker og sperrer ved hjelp av presis tilpasning, og konstruksjonene var derfor mye mer holdbare enn selv steinslott i Europa – men til gjengjeld mer utsatt for brann.
Denne tilnærmingen krevde ikke bare dyktighet fra byggmestrenes side, men også en nøye utforming av takformen. Krumningen fordelte belastningen og sørget for at skjøtene var sterke og motstandsdyktige mot snø, regn og vind.
Hva er fordelene med buede tak – hvorfor lages de fortsatt i dag?
Buede tak er fortsatt populære i tradisjonell arkitektur, og det er det en god grunn til.
For det første drenerer de regnvann godt. Takket være buen renner vannet raskt bort fra vegger og grunnmur, noe som gjør at trematerialer ikke blir våte. Dette er spesielt viktig i områder der det ofte regner mye, for eksempel i Øst- og Sørøst-Asia.
I tillegg viser studier at et buet tak i prinsippet er bedre til å beskytte mot vann. Taksteinene beveger seg mindre under vekten av nedbøren fordi de ikke har en sterk helningsvinkel, slik at taket varer lenger.
De avrundede hellingene på tradisjonelle asiatiske tak gjør dessuten at luftstrømmen kan sirkle jevnt rundt bygningen, noe som reduserer løftekreftene som kan rive av takbelegget.
Den avrundede utformingen reduserer også dannelsen av krøller i hjørnene, noe som er vanlig med konvensjonelle tak og skaper ekstra stress. Resultatet er at buede tak tåler kraftige vindkast bedre og reduserer risikoen for skader selv under kraftige stormer – noe som ikke er uvanlig i Øst-Asia.
Til slutt er buede tak ikke bare viktige av praktiske årsaker, men også av estetiske grunner: De skaper en følelse av «oppheng» og harmoni med naturen ved å etterligne grenene på nåletrær.
Denne siste faktoren forklarer godt hvorfor buede tak er populære i Japan selv i dag – for dem er det en flott måte å «integrere» huset i miljøet, som nødvendigvis inkluderer furu eller grantrær.
